Biokull kan brukes gjennom hele kretsløpet på gården: i fôr, i talle og til slutt i jorda. Mange saue- og geitebønder bruker biokull for å støtte fordøyelsen, få fastere avføring og redusere fuktighet og lukt i fjøset. Når biokullet senere spres på jordet med gjødsla, tilfører det stabilt karbon og kan bidra til bedre jordstruktur og økt evne til å holde på vann og næringsstoffer.
Hva er biokull?
Biokull lages ved pyrolyse. Det betyr at biologisk materiale, i vårt tilfelle flis fra tørrgran, varmes opp til rundt 650C med begrenset tilgang på oksygen. Resultatet er et stabilt karbonrikt materiale som ikke brytes ned på tusen år. OBIOkull blir laget av flis fra tørrgran.
En annen viktig egenskap er den porøse strukturen. Biokull har en svært stor overflate. Ett gram kan ha en overflate på rundt 360 kvadratmeter. Denne strukturen gjør at biokullet kan binde ulike stoffer og skape gode leveområder for mikroorganismer.
Det er disse egenskapene som gjør biokull interessant både i fordøyelsessystemet, i talle og som jordforbedring.
Biokull til sau og geit
Den vanligste metoden er å gi dyrene fri tilgang til OBIOkull Fôr Grov, som er et støvredusert biokull, i en egen tro. Erfaringen er ofte at lammene er de som spiser mest.
Andre strør biokull over kraftfôret eller blander det inn i fullfôret for å sikre at alle dyrene får i seg en mindre mengde.
Bøndene som har prøvd dette, forteller om fastere avføring hos både lam og voksne dyr. Dette kan være særlig nyttig i fjøs med strekkmetall eller plastrister, der løs avføring kan føre til at underlaget tetter seg.
Erfaringene fra norske saue- og geitebesetninger er foreløpig ikke samlet inn gjennom systematiske forsøk. De må derfor betraktes som praktiske observasjoner, ikke som dokumenterte resultater.
Hvordan kan biokull støtte fordøyelsen?
Internasjonale forsøk med ulike husdyrslag har vist positive resultater ved bruk av små mengder biokull i fôret, ofte mindre enn én prosent av det daglige fôrinntaket.
Biokull kan binde enkelte uønskede forbindelser, mikroorganismer og metabolitter i mage- og tarmsystemet. Det kan redusere belastningen på fordøyelsen og bidra til et mer stabilt miljø i tarmen. Den porøse strukturen kan også gi gode leveområder for mikroorganismer som inngår i den naturlige fordøyelsen.
Biokull kan være særlig interessant i sårbare perioder, for eksempel ved avvenning eller fôrskifte, når risikoen for ubalanse i fordøyelsen og diaré kan være større.
Biokull skal ses som et supplement til godt fôr, god hygiene og gode driftsrutiner, ikke som en erstatning for veterinær behandling eller andre nødvendige tiltak.
Biokull til kopplam – erfaringer fra våren 2026
Tarmhelse kan være en utfordring hos kopplam, særlig i perioder med fôrskifte, høyt smittepress eller ustabilt melkeopptak.
Våren 2026 fikk Norgesfôr og OBIO med seg 5 sauebønder for å teste OBIOkull pulver, i melkeerstatning, til kopplam. Vi så dessverre at biokullet hadde for store partikler til å komme seg igjennom de små hullene i smukken, med den begrensede sugekapasiteten lammene hadde. I 2027 prøver vi igjen, men med enda finere biokull. En av forsøks bøndene fikk det til å fungere bra og kunne melde om at det var veldig sannsynlig at biokull i melka har en positiv effekt på helsa til lammene. Og at tilveksten på lammene var over gjennomsnitt sammenlignet med tidligere år. Dette var basert på bondens observasjoner.
Dersom biokull kan støtte tarmhelsa hos kopplam, kan det også ha betydning for fôrutnyttelse, tilvekst og overlevelse.
Erfaringer fra kalv og smågris
Selv om det foreløpig finnes begrenset med forsøk på sau og geit, finnes det erfaringer fra andre husdyrslag.
I et feltforsøk i 2024 testet TINE og OBIOkull pulver i både ferskmelk og melkeerstatning på ni melkebruk i Innlandet. Forsøksvertene opplevde positive effekter på kalvehelsa og valgte å fortsette med biokull etter at forsøket var avsluttet. Flere fortalte også at kalver som fikk diaré, så ut til å komme seg raskere.
I en smågrisbesetning med utfordringer knyttet til avvenningsdiaré veide grisene som fikk biokull i gjennomsnitt én kilo mer ved salg. Dødeligheten ble redusert fra 5,2 til 0,9 prosent. En økonomisk beregning fra prosjektet viste at besetningen kunne forbedre årsresultatet med rundt 160 000 kroner, mot en beregnet kostnad til biokull på omtrent 9 000 kroner.
Resultatene kan ikke overføres direkte til sau og geit, men de gir et interessant utgangspunkt for videre utprøving.
Biokull i talle og dypstrø
Biokull kan også brukes direkte i talle og dypstrø. Her utnyttes først og fremst biokullets evne til å binde fuktighet og næringsstoffer. Det er OBIOkull Agro som er produktet vi anbefaler, da det er billigst. Det er ikke støvedusert, så man må være forberedt på at det støver i fjøset.
I et forsøk med dypstrø til kalv var temperaturen i talla med biokull fem grader høyere enn i kontrollen. Det gikk også lengre tid mellom hver gang strøet måtte skiftes.
Biokull i talla kan bidra til:
- mindre fuktighet i talla
- raskere varmgang
- varmere talle
- redusert lukt og ammoniakktap
- redusert tap av næringsstoffer
- høyere gjødselverdi i den ferdige talla
- friskere dyr
Når biokull binder ammonium fra urin og avføring, kan mindre nitrogen forsvinne som ammoniakk. Næringsstoffene blir i større grad værende i talla og kan senere utnyttes når materialet brukes som gjødsel.
Biokull kan også bidra til mer stabile og luftige forhold under kompostering. Det kan redusere lukt, avrenning og tap av næringsstoffer når talla lagres utendørs.
Slik bruker du biokull i talla
For best mulig effekt kan du:
- Legge biokullet i bunnen av talla eller som ett eller flere mellomsjikt.
- Bruke omtrent 5 til 10 volumprosent biokull i forhold til mengden strø.
Biokullet kan kombineres med for eksempel halm, flis eller torv. Mengden bør tilpasses type strø, fuktighetsnivå og driftsopplegg.
Fra fjøs til jord
Biokull som dyrene har spist, følger med gjødsla ut. Biokull som brukes i talle, blir også en del av husdyrgjødsla eller komposten. Når materialet senere spres på jordet, tilfører det både næringsstoffer og stabilt karbon.
Når biokullet har vært i kontakt med fôr, gjødsel eller kompost, fylles porene med næringsstoffer og mikroorganismer. Dette kan gi biokullet en bedre start når det kommer ut i jorda, sammenlignet med biokull som spres helt ubehandlet.
Hvorfor bruke biokull i jorda?
Biokull har flere egenskaper som ligner funksjonene til mold. Den porøse strukturen kan øke jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer, samtidig som biokullet kan skape gode leveområder for mikroorganismer.
Effekten vil ofte være størst i sandjord og annen jord med lavt innhold av organisk materiale. Her kan biokull bidra til økt vannlagring og redusert utvasking av næringsstoffer.
Biokull kan også bidra til:
- bedre jordstruktur
- økt porøsitet
- større evne til å holde på vann
- bedre utnyttelse av næringsstoffer
- redusert risiko for erosjon og jordpakking
- økt karboninnhold i jorda
Norske langtidsforsøk viser at intensiv jordbruksdrift kan redusere mold- og karboninnholdet i jorda over tid. Fra 1990 til 2021 gikk karboninnholdet ved ulike modellbruk på NIBIO Apelsvoll ned med gjennomsnittlig åtte prosent. Modellbruket med 75 prosent korn, 25 prosent potet, høstpløying og fjerning av halm hadde en nedgang på 16 prosent.
Tilførsel av organisk materiale og stabilt karbon kan derfor være viktig for å opprettholde jordas produksjonsevne over tid.
Slik kan biokull spres på jordet
Biokull kan tilføres jorda på flere måter. Hvilken metode som passer best, avhenger blant annet av driftsform, tilgjengelig utstyr og hvilken type husdyrgjødsel du bruker.
Direkte på jordet
På åpen åker kan biokull spres direkte med kalkvogn eller tørrgjødselvogn. Sentrifugalspreder anbefales normalt ikke.
Anbefalt mengde er mellom 1 – 4 m3 per dekar. Biokullet bør moldes ned eller harves inn etter spredning. Biokullet kan fuktes før spredning for å redusere støving.
Sammen med bløtgjødsel
Biokull kan blandes inn i bløtgjødsel under opprøring. Det gir biokullet kontakt med næringsstoffene i gjødsla før det spres.
Metoden kan brukes både på eng og åpen åker. Mengden må tilpasses gjødselkummen, spredeutstyret og biokullets partikkelstørrelse. Det er viktig å kontrollere at produktet kan håndteres med gårdens pumper og spredesystem.
Sammen med tørrgjødsel eller talle
Biokull som allerede er blandet inn i talle eller dypstrø, kan spres med tørrgjødselvogn på samme måte som annen fast husdyrgjødsel.
Dette gir en enkel og praktisk måte å tilføre biokullet til jorda på. Samtidig har biokullet fått tid til å binde næringsstoffer fra gjødsla før spredning.
Sammen med kompost
Ved kompostering kan det brukes omtrent 5 til 10 volumprosent biokull.
Best effekt oppnås vanligvis når biokullet blandes inn tidlig i komposteringsprosessen. Biokullet kan bidra til mer luftige forhold, mindre lukt, redusert avrenning og bedre bevaring av næringsstoffer.
Biokull som klimatiltak
Trær og andre planter tar opp karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Når biomassen brytes ned eller brennes, tilbakeføres karbonet normalt til atmosfæren som CO₂.
Ved pyrolyse blir en del av karbonet omdannet til en svært stabil form. Når biokullet brukes i jord, kan karbonet lagres i flere hundre eller over tusen år.
Karbon flyttet fra det korte biologiske kretsløpet til et langt mer stabilt karbonlager. Samtidig produseres det biovarme under pyrolysen, slik at energien i råstoffet kan utnyttes.
Bruk av biokull er derfor et klimatiltak, i tillegg til at det kan ha praktisk verdi for bonden.
I Innlandet, Trøndelag, Vestfold, Telemark og Rogaland kan man søke om regionalt miljøtilskudd når man sprer biokull på jordbruksareal. Sjekk derfor de gjeldende satsene og reglene i ditt fylke.
