Biokull til kalv – erfaringer fra 9 melkebruk

Kan biokull bidra til friskere kalver og færre mageutfordringer? For å få mer kunnskap om bruk av biokull til kalv, gjennomførte TINE og OBIO et utprøvingsprosjekt på norske gårder. Vinteren 24/25 testet ni melkebruk å tilsette 1 % biokull i melkefôringen til kalv. Målet var å samle erfaringer og undersøke hvordan biokull påvirker kalvehelse og forekomsten av diaré.

IMG_2594 – Obio AS — **PROSJEKTLEDER:** Solveig Glopen i Tine var en av prosjektlederene.

Mange bønder bruker allerede biokull til husdyr, men erfaringene hos kalv har vært begrenset. Derfor ønsket vi å finne ut hvordan biokull fungerer i praksis og om det kan bidra til bedre kalvehelse.

At biokull kan ha en positiv effekt på fordøyelsen hos dyr er godt dokumentert gjennom forskning. I en masteroppgave ved Mære landbruksskole, fant Svein Wara en tydelig tendens til at kalver som fikk biokull framsto mer robuste enn kalver som ikke fikk det. Prosjektet i Innlandet bygger videre på disse erfaringene og gir et innblikk i hva bøndene selv opplevde gjennom vinteren.

IMG_2356 – Obio AS — Ole Paulsen på Stange var en av bøndene som var med på prosjektet. Han har fortsatt å bruke biokull etter at prosjektet ble avsluttet og har delt sine erfaringer i **dette webinaret.** Vertene som bruker egen melk i kalvefôringa, fikk utlevert rent biokull-pulver i spann.

Erfaringene var tydelige: Friskere kalver og mindre diaré

Basert på erfaringene fra forsøksvertene var det særlig én ting som gikk igjen: Kalvene framsto som friskere, mer robuste og hadde færre utfordringer med løs mage og diaré. Flere rapporterte om færre behandlinger, mindre behov for veterinær og elektrolytter, og at kalver som først ble løse i magen kom seg raskere enn tidligere. Noen opplevde også bedre tilvekst og et tørrere miljø i kalvebingene. Selv om flere understreket at det er vanskelig å slå fast at alle forbedringene skyldes biokullet alene, var det en gjennomgående oppfatning at biokull var et enkelt tiltak som fungerte godt som en del av den daglige rutinen. De fleste forsøksvertene var så positive til erfaringene at de ønsket å fortsette med biokull også etter at utprøvingen var avsluttet. Se alle sitatene fra vertene lenger ned i artikkelen.

«Hvis de først får diaré nå virker det som om de kommer seg igjen raskere. Det har gått over på noen dager.» -Forsøksvert

Fôringsopplegg gjennom prosjektet

De ni forsøksvertene holdt frem med sin egen plan for melkefôring i prosjektperioden, men med 1% biokull. Alle kalver i besetningen fikk biokull hver dag, med unntak av kalver på råmelk og ved evt. medisiner tildelt oralt.

Det var ikke kontrollgrupper i prosjektet, da dette ville vært praktisk vanskelig å gjennomføre for de fleste. Det var og ønskelig at alle kalvene skulle få biokull, for å få en stor gruppe og for å se om det totale smittetrykket ble redusert.

Besetningene	Fôringsopplegg
Besetning 1 og 2	Fôring med fersk helmelk tilsatt biokull ved utrøring
Besetning 3	Fôring etter appetitt med kald syrnet helmek tilsatt biokull ved utrøring
Besetning 4-5	Fôring med Alma kalvedrikk fra FK (tilsatt 1 % biokull). En besetning manuelt og en med automat.
Besetning 6 – 7 – 8	Fôring med Melkebart fra Strand (tilsatt 1 % biokull) Enbesetning med melketaxi og to besetninger med automat
Besetning 9	Fôring kombinasjon av biokull i helmelk/FK Alma tilsatt 1 % biokull i automat

IMG_2584 – Obio AS — OBIOkull Pulver røres inn i melka.

Biokull_melk – Obio AS — «**Grå melk til kalvene?** Det føles jo litt rart» – Forsøksvert

OBIO_Fyksen_Gård_07106 – Obio AS — «**Grå melk til kalvene?** Det føles jo litt rart» – Forsøksvert

Gjennomføring og innsamling

Erfaringsbasert kunnskap og sammenligning med tidligere år ble vektlagt, siden kalvehelse er en sammensatt tematikk.Vertene svarte på et digitalt spørreskjema med ti spørsmål annenhver uke. Utover dette møttes alle deltakerne til start og midtveis-serminar, og det ble gjennomført individuelle avslutningsintervju.

Tabell 1: Sammenlagte resultater fra registrering hver 14. dag for alle ni melkebruk (Enhet = antall kalver). Alvorlig diaré: vandig, grå eller blodig avføring som krever medisinsk behandling.
Alvorlig luftveisinfeksjon: høy feber, nedsatt allmenntilstand, pustevansker eller hengende ører.

Som det kommer frem av disse grafene var det stor enighet blandt de 9 melkebøndene om at det var svært sannsynlig (45%) eller litt sannsynlig (53%) at biokull i melka har en positiv effekt på kalvehelsa.

65% svarte at kalvehelsa var over gjennomsittet sammenlignet med tidligere vintre. 32% svarte at de hadde inntrykk av at kalvehelsa var som årene før.

Dyrevelferdsrapporter

I september 2025 ble kalve-indikatoren i vertenes dyrevelferdsrapport sammenlignet. En hentet ut verdiene fra året før oppstart med biokull, og sammenlignet den med året etter oppstart. Her så man en tendens til at vertene som hadde størst utfordringer før oppstart, også hadde mest å hente på innføring av biokull.

Presentasjon_seminar_25.09.25-2-2 – Obio AS

Avslutningsintervju – sitater

Svært bra kalvehelse, uten diare problemer. Før har det gjerne vært slik at det har vært runder gjennom året der flere kalver har fått diare samtidig. Alt i alt er kalvene friskere og triveligere.
Kalvene vokser bedre, tør ikke å slutte med biokull.
Ja, absolutt mindre penger. Har kuttet ut forbyggende behandlig mot koksidiose, vi er sikkert ikke kvitt det, men det går bra.
Det har vært en problemfri vinter, kalvene er i bedre form, ingen utrivelige kalver og vi har ikke hatt veterinær.
Veldig positivt- kalvene blir raskt friske igjen om de har løs avføring en dag. Før slet vi med enkeltindivid over en lengre periode.
I vinter har vi ikke hatt utgifter til veterinær eller elektrolytter.
Skeptisk inngang til prosjektet, men så viste det seg at avføringa ble mer som bikkjemøkk, tørrere i bingen og kalvene kom seg svært raskt om de ble løse i magen. De er friskere, mer robuste- synd at utprøvinga ikke varer lengre.
Ja, vi har brukt mindre penger på veterinær o.l.. Det har vært mindre diare og færre behandlinger med antibiotika.
Har slitt før og reddet mange med diakur og sondefôring. Vår veterinær syns vi har flotte kalver nå, men det er vanskelig å si at det er biokullet som er årsaken. Men det gir helt klart et tørrere miljø. Sjuke kalver har fått diakur i flaske, men sonde har ikke vært nødvendig.
Ja, jeg vil anbefale andre å prøve hvis de sliter med diare. Virker som kalvene blir raskt friske når de får biokull forebyggende. Kull er ikke medisin, det er naturlig, et enkelt grep som fungerer greit når en får det som rutine.

Anette deler erfaringer fra Fyksen Gård

Gjennom prøveperioden opplevde Fyksen at kalvene holdt seg jevnt over friske og aktive. Små tegn til ubehag gikk som regel raskt over, og kalver som trengte ekstra oppfølging kom gjerne tilbake til gruppa etter bare noen få dager. Les mer her.

OBIO Fyksen Gård 07086 – Obio AS — Vi har valgt å fortsette med biokull, for vi synes vi har friske, sterke og fine kalver. Også er det veldig lettvint. Det er ikke noe mer-arbeid, det er bare å blande det i mjølka og kalvene liker det godt. – Anette

Les om prosjektet i Buskap

Solveig Goplen i Tine, har skrevet både prosjektomtale og to intervjuer knyttet til prosjektet. Her kan du lese intervju med Anette Romsås og Finn Tore Fyksen i Gausdal, som testet å blande 1% biokull i syrnet helmelk. Eller Ida Therese og Lars Hallvard Morten i Snertingdal, som testet Melkebart fra Norgesfôr tilsatt 1% biokull.

Hør om prosjektet på dette webinaret

Hør rådgiver i Tine, Solveig Kloppen, som var med på prosjektet, dele resultater i opptak av webinar under. Ole Paulsen, melkebonde fra Stange, som var med på prosjektet forteller også om sine erfaringer.