Konvensjonell korndyrking		Økologisk korndyrking
Feltvert	Aurskog-Høland, Sigurd Enger	Hellerud Gård,
Vekst	Bygg (Bredo)	Svarthavre
Behandlinger	Grønn Gjødsel 20-4-8 med 8% biokull Grønn Gjødsel 20-4-8 uten biokull Fullgjødsel 22-3-10	Grønn Gjødsel 8-3-5 med 8% biokull Grønn Gjødsel 8-3-5 uten biokull
Jordart	Siltig finsand	Siltig lettleire

Avling – konvensjonell bygg  
Resultatene fra feltforsøkene viser at innblanding av biokull ikke ser ut til å hemme gjødseleffekten. I konvensjonell korndyrking hos Sigurd Enger i Aurskog-Høland, der forsøket ble gjennomført i bygg på siltig finsand, ble gjødseltypene med og uten biokull testet ved identisk gjødslingsnivå (50kg). Gjennomsnittsavlingen for gjødsla med biokull endte på 451 kg per gjentak, mens gjødsla uten biokull lå på tilnærmet samme nivå med 450 kg. Resultatene varierer noe mellom gjentakene – i to av gjentakene ga biokullvarianten høyest avling, mens de to andre gjentakene ga noe lavere eller lik avling sammenlignet med gjødsel uten biokull. Kontrollfeltet med 22‑3‑10 (45kg) ga et høyere gjennomsnitt på 508 kg/daa, men har et betydelig høyere standardavvik. Slike variasjoner er vanlige i storskalaforsøk, og jordvariasjon på feltet kan være en forklaring.

Avling – økologisk svarthavre 
I det økologiske feltet på Hellerud gård i Lillestrøm, der forsøket ble gjort i økologisk svarthavre på siltig lettleire, var avlingsnivået også jevnt mellom behandlingene (Tabell 2). Gjødsel med biokull ga et gjennomsnitt på 306 kg/daa, mens gjødsel uten biokull endte på 292 kg/daa. Forskjellene mellom gjentakene var moderate, men biokullvarianten kom ut høyere i tre av fire gjentak. Dette styrker inntrykket av at biokull ikke reduserer gjødseleffekten, og i dette feltet kan det også indikere en viss positiv effekt.

Ingen negativ effekt på avling eller kvalitet
Samlet sett tyder resultatene fra begge forsøksfeltene på at innblanding av biokull i pelletert gjødsel ikke svekker avlingsresponsen. I noen tilfeller gir produktet med biokull høyereavling, i andre tilfeller er resultatene like mellom behandlingene. Ingen av feltene viser tegn til at biokull skulle redusere tilgjengeligheten av næring eller hemme kulturplantene. Disse funnene er viktige fordi et av hovedspørsmålene i prosjektet nettopp har vært om biokull kunne påvirke gjødseleffekten negativt. Basert på årets resultater finner vi ikke støtte for at dette skulle være tilfelle. Resultater fra kvalitetsanalysene tyder også på at behandlingene gir tilnærmet lik kornkvalitet uten økonomisk betydning for bonden (se rapporten for fullstendige tabeller).

Praktiske erfaringer med produktet 
Bønder og rådgivere bidro med tilbakemeldinger på produktene. De vurderte blant annet hvor godt pelleten tålte håndtering og transport, om det oppsto støving ved spredning, og om lavere egenvekten påvirket spredningsmønsteret.  Erfaringene fra prosjektet tilsier at det ikke var noen forskjell på å spre gjødselpellets med 8% biokull og uten biokull. Utmating av 50kg/daa via kombimaskin med valse (ikke luftassistert) var uproblematisk på Aurskog-Høland. På Hellerud Gård (foto) ble det og brukt kombimaskin, hvor det ble spredt 77 kg/ daa av Grønn Gjødsel 8-3-5 med 8% biokull og uten.  

Konklusjoner 
Prosjektet har bidratt til å utvikle og teste nye gjødseltyper med biokull og har gitt verdifull kunnskap om hvordan biokull påvirker pelletsproduksjon, produktkvalitet og agronomiske resultater. Feltforsøkene har gitt et viktig faglig grunnlag og erfaringer har gitt innsikt i hvordan produktene fungerer i praksis. Erfaringene tilsier at det er mulig å introdusere produktene i markedet allerede for vekstsesongen 2026. 

Prosjektet ble støttet med fylkesvise KMP-midler fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus 2025.